Sykepenger
Arbeidstakere har rett til sykepenger med 100 prosent dekning av inntektsgrunnlaget. Inntektsgrunnlaget vil som hovedregel samsvare med brutto arbeidsinntekt. Utbetaling fra og med første hele sykedag. De første 16 dagene dekker arbeidsgiver. De resterende dagene dekker folketrygden. Ved kronisk sykdom kan arbeidstaker eller arbeidsgiver søke om at arbeidsgiver skal slippe å utbetale sykepenger eller pleiepenger de første 16 dagene. Arbeidstakeren har også rett til omsorgspenger ved barns sykdom, pleiepenger ved pleie av nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase, og opplæringspenger for nødvendig opplæring for den som har omsorg for funksjonshemmet eller langvarig sykt barn. Arbeidstaker får fødsels- og adopsjonspenger visst vilkårene om opptjeningstid er oppfylt.

Er det ikke spesielle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, vil arbeidstakeren få sykepenger opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden.

En har rett til feriepenger av sykepenger for opptil 48 sykepengedager per opptjeningsår, og av fødsels- og adopsjonspenger for opptil 12 uker per stønadsperiode med full dekning, eller opptil 15 uker med 80 prosent dekning.

Yrkesskadetrygd
En arbeidstaker har rett til trygd etter særbestemmelsene om yrkesskade og yrkessykdom i folketrygdloven. Trygdekontoret kan gi nærmere opplysninger.

Yrkesskadeforsikring
En arbeidstaker har rett til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring hvis arbeidstakeren skader seg under arbeid, eller pådrar seg en yrkessykdom. Arbeidsgiver er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring, hvor erstatningen som utbetales kommer i tillegg til de ytelser arbeidstakeren har krav på etter folketrygdloven.

Arbeidsmiljøloven
En arbeidstaker har rett og plikt til å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser. Loven gir arbeidstakeren stillingsvern. Arbeidstakeren har krav på skriftlig arbeidsavtale. Arbeidstakeren kan ikke bli sagt opp uten saklig grunn. Arbeidstakeren har et forsterket vern mot oppsigelse under sykdom og i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Arbeidstakeren har fortrinnsrett til ny tilsetting i samme virksomhet i inntil et år, hvis arbeidstakeren er sagt opp på grunn av arbeidsmangel. Loven skal også sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakeren full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Dersom en arbeidstaker arbeider i en virksomhet som overføres helt eller delvis til en ny innehaver, skal den nye innehaveren overta de rettigheter og plikter som følger av arbeidsforholdet. Arbeidsgiveren har ansvar for å påse at reglene om arbeidstid og arbeidsmiljø blir overholdt.

Arbeidstvistloven
Arbeidstakeren har rett til å organisere seg. En arbeidstaker vil da gjennom sin organisasjon omfattes av arbeidstvistloven, som omhandler den kollektive arbeidsrett ("tariff-retten").

Rett til ferie og feriepenger
En arbeidstaker har rett til ferie og feriepenger fra sin arbeidsgiver. Feriepengegrunnlaget går fram av lønns- og trekkoppgaven.

Lønnsgaranti
En arbeidstaker kan ha krav i forhold til lønnsgarantiloven. På visse vilkår kan han få dekket blant annet lønn, feriepenger, pensjon og inndrivelseskostnader ved en arbeidsgivers konkurs, offentlig skifte av arbeidsgiverens betalingsudyktige dødsbo, eller ved tvangsavvikling av arbeidsgivers bo etter aksjeloven.

Permittering
Etter permitteringslønnsloven har en arbeidstaker krav på lønn de tre første dagene ved full permittering. Fra 2002 er perioden uten lønnsplikt for arbeidsgiver i 26 uker. Det vil si at arbeidstakere som i løpet av en 18-måneders periode har vært helt eller delvis permitterte uten lønn i til sammen 26 uker, har krav på lønn mv. fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Som hovedregel har den permitterte rett til dagpenger fra Aetat på lik linje med andre arbeidssøkere. Den permitterte har rett og plikt til å tre inn igjen i jobben når permitteringstiden er over. Arbeidsgiver har begrenset adgang til å permittere ansatte.

Dagpenger
Arbeidstakere har rett til dagpenger ved arbeidsledighet hvis de året før de søker om stønad har hatt lønnsinntekt som minst tilsvarer 1,25 ganger grunbeløpet i folketrygden. Arbeidstakere som i løpet av de tre siste årene før de søker har hatt en gjennomsnittsinntekt som minst svarer til grunnbeløpet, fyller også minstekravet.

Aetat innvilger, beregner og anviser dagpengene.

Skatt
Arbeidstakeren skal betale skatt av lønn og andre godtgjøringer i arbeidsforholdet. Det skal trekkes skatt når lønnen blir utbetalt. Arbeids- eller oppdragsgiveren skal foreta skattetrekket etter opplysningene på skattekortet. I januar får arbeidstakeren lønns- og trekkoppgave fra arbeids- eller oppdragsgiveren. Denne bruker hun som grunnlag for sin selvangivelse. Opplysningene fra lønns- og trekkoppgaven går også til skattemyndighetene, og forhåndsutfylles på selvangivelsen til de skattyterne som ikke også er næringsdrivende.